What is gilded leather

Text is taken from Norges Gyllenlær's pages: NGL.com:

What is gilded leather?

To make gilded leather

Making gilded leather has been described as one of the most exclusive crafts available. It takes time, requires accuracy and a sense of color, and the materials used are relatively expensive. In ancient times, craftsmen would not provide training to anyone other than their closest relatives, and preferably in a straight downward line.

Distinguished craftsmanship with long traditions. The Arabs, (the Moors) a feudal nomadic people, conquered Spain in the eighth century, bringing with them their long traditions of leatherwork. When the Moors were expelled from Spain from about the 12th century, Spanish inhabitants took over the art of making gilded leather. With the city of Cordoba as its center, the art spread throughout Europe. Following the Moorish motifs, Western styles came into play. Patterns from the Gothic, Renaissance, Baroque and Rococo eventually took over.

The heyday of the golden leather. The use of gilded leather reached a peak in the 16th and 17th centuries, but was commonly used until approx. 1750. Gildedleather was i.a. used for wallpaper in palaces, town halls and affluent homes. Holland in particular became known for beautiful wallpapers. Otherwise, tablecloths, bedspreads, pillows, belts, bags, priestly robes, book covers and even gilded leather carpets were also made. The production was time consuming and expensive and cheaper manufacturing techniques took over, such as painted textile wallpapers with the same patterns. However, gilded leather was still used as a cover on chairs, chests and other furniture. And today, the production of gilded leather has had a renaissance.

The leather is tanned nowadays, chrome tanning is the most common tanning method. Chrome tanned leather / leather becomes water-repellent, and can therefore not be used for the production of gilded leather. Only tanned leather can be used for gilded leather. Skin from calves, heifers, goats or sheep is preferably used.

Methods of manufacture It is the grain side (hair side) that should face up and be coated with gold leaf and colors. Several methods have been, and are in use: The pattern is engraved on the grain side of the moistened skin via a pattern on thin cartoon film. Then the pattern is pressed up from the meat side with a ball iron. The contours of the pattern are then pressed down from the side of the grain with an embossing iron, so that relief is formed.

The Dutch invented another method, which came into use from approx. 1600. They first cut the pattern into blocks of wood as recessed figures. When the moistened skin was pressed down into the mold with the meat side up, the pattern appeared in relief on the grain side. This enabled a larger production, but is little used today, partly because the molds are expensive to manufacture. When the main pattern is finished embossed by hand or by means of a mold, various smaller pattern irons are often used to decorate the bottom surface, for example.

The skin is then applied dissolved gelatin or polish, which means that the gold base (adhesive before sheet metal is applied) does not absorb into the skin and the adhesive effect is poor. After the entire leather is coated with gold or silver leaves (aluminum and slag metal are also used) varnish is applied. It is important that the skin is now allowed to rest, preferably for several months. Finally, the leather is painted with oil paints, and the meat side is applied to the leather cleaning fluid to keep the leather soft. As protection on the grain side, wax cream or matt lacquer can be used.

Hva er gyllenlær

Tekst er hentet fra Norges Gyllenlær sine sider: NGL.com:

Hva er gyllenlær?

Å lage gyllenlær

Å lage gyllenlær er blitt beskrevet som et av de mest eksklusive håndverk som finnes. Det tar tid, krever nøyaktighet og fargesans, og materialene som brukes er forholdsvis kostbare. I eldre tider ville ikke gyllenlærutøvere gi opplæring til andre enn sine aller nærmeste slektninger, og helst i rett nedadstigende linje.

Fornemt kunsthåndverk med lange tradisjoner

Araberne, (maurerne) et februkende nomadefolk, erobret Spania på 700-tallet, og bragte med seg sine lange tradisjoneer med skinnarbeid. Da maurerne ble fordrevet fra Spania fra ca.1200-tallet, tok spanske innbyggere over kunsten å lage gyllenlær. Med byen Cordoba som sentrum spredte kunsten seg til hele Europa. Etter de mauriske motivene, kom vestlige stilarter inn. Mønstre fra gotikken, renessansen, barokken og rokokkoen tok etterhvert over.

Gyllenlærets glansperiode

Bruken av gyllenlær nådde et høydepunkt på 1500 - 1600-tallet, men var vanlig i bruk til ca. 1750. Gyllenlær ble bl.a. brukt til tapeter i palasser, i rådhus og i velstående hjem. Særlig ble Holland kjent for vakre tapeter. Ellers fremstilte man også duker, sengetepper, puter, belter, vesker, messehakler, bokomslag og sogar gulvtepper i gyllenlær. Fremstillingen var tidkrevende og kostbar og billigere fremstillingsteknikker overtok, så som for eksempel malte tekstiltapeter med de samme mønstrene. Gyllenlær ble imidlertid fortsatt brukt som trekk på stoler, kister og annet innbo. Og i dag har gyllenlærfremstilling fått en renessanse.

Læret garves

I våre dager er kromgarving den vanligste garvemetoden. Kromgarvet skinn/lær blir vannavstøtende, og kan derfor ikke brukes til gyllenlærfremstilling. Til gyllenlær kan kun brukes vegetabilsk garvet skinn. Det brukes fortrinnsvis hud fra kalv, kvige, geit eller sau.

Fremstillingsmåter

Det er narvsiden (hårsiden) som skal vende opp og belegges med bladgull og farger. Flere metoder har vært, og er i bruk: Mønsteret risses inn på det fuktede skinnets narvside via mønster på tynn tegnefilm. Deretter presses mønsteret opp fra kjøttsiden med et kulejern. Konturene av mønsteret presses så ned fra narvsiden med et pregejern, slik at det dannes relieff.

Hollenderne fant opp en annen metode, som kom i bruk fra ca. 1600. De skar først mønsteret inn i blokker av tre som fordypede figurer. Når det fuktede skinnet ble presset ned i formen med kjøttsiden opp, fremsto mønsteret i relieff på narvsiden. Dette muliggjorde en større produksjon, men er lite brukt i dag blant annet fordi formene er kostbare å fremstille. Når hovedmønsteret er ferdig preget for hånd eller ved hjelp av form, brukes ofte forskjellige mindre mønsterjern til å pynte i for eksempel bunnflaten.

Skinnet blir så påført oppløst gelantin eller politur som bevirker at gullgrunnen (klebestoff før bladmetall legges på) ikke trekker inn i skinnet og klebeeffekten blir dårlig. Etter at hele skinnet er belagt med blader av gull eller sølv, (aluminium og slaggmetall brukes også) påføres ferniss. Det er viktig at skinnet nå får hvile, gjerne flere måneder. Til slutt males skinnet med oljefarger, og kjøttsiden påføres skinnrensevæske for å bevare skinnet mykt. Som beskyttelse på narvsiden kan vokskrem eller mattlakk benyttes.